Recent Posts

  • Solid rock

    Det ble en virkelig fin kveld på Kroa i Bø i går. I ordets rette forstand. På scenen skulle tre av landets nyere pophåp få vise seg frem i en slags trippelkonsert. Først ut var Askil Holm, som ble avløst av Vidar Vang & Friemann før albumdebutanten Odd til slutt dukket opp som kveldens hovedattraksjon.

  • Musikkanmelderens objektivitetsansvar

    Torkil Badens essay om norsk popkritikk vekker til live en mengde tanker en stakkars amatørmusikkskribent har gjort seg om temaet. Kanskje er ikke mine tanker av en spesielt ny karakter, men kanskje det kan være nyttig allikevel?

  • Hugs & Tags – Irriterende intetsigende

    Dette var deilig. Deilig fordi det omsider havnet en CD fra Sverige i bunken min som ikke nok en gang var skikkelig bra! Man blir litt sliten av at det hele tiden skal komme bra musikk fra nabolandet.

  • Istid / Hud Mot Hud – Folkelig og litt umoderne

    Tromsøbandet Semi Norvège er neppe norsk rocks fremtid eller redningsmenn. Men det er ikke ensbetydende med at det ikke skal være mulig å si positive ting om dem. Det er for eksempel positivt at vokalist Erik Lunde synger på dialekt, at tekstene innehar en viss lyrisk kvalitet og at bandet har melodisk sans og samtidig framstår som flinke musikere.

  • When They’re Dead – Morsom vampyrflørt

    Bergensbandet Eddie Olsen And The GoGo Foundation har levert en singel bestående av tre låter: When They're Dead, Just Wanna Play og You're All I've Got. Det mest spesielle med dem er at de har tre vokalister; en mannlig hovedvokalist og to "kordamer" med sentrale vokaloppgaver.

  • Circleheartshrinkrollercoaster – Fabelaktig tøft

    Er det noe med disse nye banda fra Nordland som gjør at de er nødt til å skrive sangtitlene sine uten mellomrom mellom ordene? For ikke lenge siden var det Schtimm med Somewheregone, og nå altså Dubel Darr. Og begge disse singlene er spilt inn i Hønsehuset i Bodø!

  • Calling Back / Falling Back – Popens ekte fjes

    Stavangertrioen Popface er et band å se opp for. Ikke nødvendigvis på topp 20-listene, men i de bortgjemte indieskogene. Der hvor gitarbråk og drømmende popvinder er det som gjelder, og gigantiske plateselskap bare tilhører en fjern virkelighet. Popface vil aldri bli popstjerner, men de kan definitivt spille alternativ bråkepop.

  • Somewheregone – Nydelig alternativ sommerlåt

    Fra Saltdal i Nordland kommer en oppsiktvekkende bra låt i form av Schtimms Somewheregone. Med sin debut-CD The Alcoholovefi Collection mottok bandet en rekke godord og i det hele tatt så mye skryt, at det er forunderlig at navnet Schtimm ikke får noen bjeller til å ringe.

  • Scarlet – Mer enn bare et sideprosjekt

    William Hut er Poor Rich Ones-vokalist Willy Marhaugs nye prosjekt. Singelen Scarlet er en forsmak på hva vi har i vente på debutalbumet Road Star Doolittle, som er like rundt hjørnet.

  • Ghost – Bare nesten betagende

    Med sin debut-EP Ghost slår Cerrato nok et slag for den melankolske rocken her til lands. Man skulle tro at denne type musikk snart gikk av moten, men med stadig nye band som Cerrato i startblokka ser det ikke ut til at strømmen helt er slått av for melankolien ennå heller.

Siste episoder

Arkiv

Abonner på nettstedet via e-post

Oppgi e-postadressen din for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.

Bli med blant 2 andre abonnenter
Lenke til Personvernerklæring

Du kan lese vår personvernerklæring her.