Plater

  • White Angel Black Apple – Glimrende engle-indie

    Indierockbandet The Lionheart Brothers' første langspiller White Angel Black Apple er etter undertegnedes mening en av de aller beste norske debutplatene de siste årene.

  • French Kiss – Halvhjertet og kjølig pop

    Seven fra Oslo gjorde det tålelig bra med sin småkjølige poprock på debuten At The Sixes And Sevens, og nå er andrealbumet French Kiss klart. Det har blitt et album med et par virkelig flotte poplåter, men også en del ikke fullt så bemerkelsesverdige.

  • Dødtid – Sitter som et skudd

    Hørt om Pistolero fra Trondheim? Ikke? Vi skal være så freidige å påstå at det kan de fleste ha gjort om ikke altfor lenge. Trioen leverer noe av den tøffeste rocken på norsk siden tidlig nittitall. På sitt beste er Dødtid enestående bra, men mister trøkket blant annet på grunn av et uforståelig instrumentalspor.

  • Ryne Speaks – Slipp støyen løs, det er vår

    Gjør klar for et herlig støyslipp av potente gitarer og lange og sløye alternative rocklåter. Norske The Unmist har ikke gjort noen kompromisser i forhold til sitt andre album Ryne Speaks. Det bråkes, moses og sløyes til den store gullmedalje, og vokalen brukes mest som en pyntegjenstand i all den melodiske larmen. Sånt kan vi like.

  • Mad Dog EP – Tungrock av den gamle skolen

    Bulldozer vrenger tungrock lignende det Deep Purple og Black Sabbath sto for på syttitallet. Helt vellykket blir det ikke, av mangel på driv og egenart. Men Mad Dog EP er en helt grei utgivelse.

  • If It Had Been Up To Me – Godt indiehåndverk

    [ichabo] har med If It Had Been Up To Me levert godt håndverk. Inspirert av både engelsk og amerikansk indiepop, har bandet laget sitt eget sound. Og med en bedre engelskuttale hos vokalisten, hadde dette vært en utgivelse uten de store mangler.

  • Everything I Touch Falls To Pieces – Brutalt og oppløftende

    Dead To Fall slipper sitt første album, og Everything I Touch Falls To Pieces innfrir det man måtte ha av forventninger til et kompromissløst metalcoreband. Dette er hardtslående og aggressivt.

  • Music Machine – Åttitallets hevn

    Hva var egentlig galt med åttitallet? Jo da, vi hadde dårlig musikk den gangen også, men ikke mer enn det var på nittitallet eller det som ligger på listene i dag. Det tiåret var først og fremst moro, og det er det som gjør svenske Melody Club til det artige fenomenet de er. Deres debutalbum Music Machine stjeler friskt fra gamle helter, men det er styggelig morsomt, likevel.

  • Thinking It Over – Grei tenåringspop

    Brukbar strømlinjepop fra "Popstars-tapere". Liberty X framstår som en grei popgruppe rettet mot tenåringer.

  • No Good No Time No Pride – Mest for den ordentlige punker

    Autentisk punk fra Vermont, med låter som nok fungerer best live. River City Rebels leverer sitt tredje album uten å imponere nevneverdig.

Siste episoder

Arkiv

Abonner på nettstedet via e-post

Oppgi e-postadressen din for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.

Bli med blant 2 andre abonnenter
Lenke til Personvernerklæring

Du kan lese vår personvernerklæring her.