If You Lose It – Vårløsningen som aldri helt kommer

Karl Larsson med band har tatt et sidesteg inn i mer tradisjonell pop/rock med sitt femte album, ettersom både de to foregående albumene Angel Youth og Ascend To The Stars befant seg innenfor en langt mer pompøs emostil. På mange måter kler det bandet godt, med en veldig fin og varm produksjon av Mathias Oldén, bandet og med hjelp av Pelle Gunnerfeldt. Men det tar også bort en god del av som gjorde det litt spennende å lytte til dem tidligere. Det var det følesesterke og de svært så melodiøse låtene som virkelig fanget lytteren.

Vi snakker om fantastisk flotte låter som Will The Violins Be Playing? og Aspirins And Alcohol (fra Angel Youth) som dirret av emosjonelle melodier. Men nå var ikke Angel Youth ei perfekt plate, ei heller oppfølgeren Ascend To The Stars . Og det samme kan sies om If You Lose It.

Det er finere og penere enn tidligere, og borte er strykerne og de mer sakrale øyeblikkene. Tilbake står et knippe poplåter som til tider kan minne om en neddempet versjon av U2, men som aldri får hjerterota til å krible. Igjen får man inntrykket av at Last Days Of April kan så mye mer. Singelen It’s On Everything og Been Here All Time er gode låter og blant de beste på albumet, men de hever seg bare ikke opp til det nivået man så gjerne skulle ønske.

Bandet har noe som gjør dem annerledes. De har den spesielle stemmen til Larsson, og de har en varme i musikken sin som er pirrende. Men de får bare ikke forløst det skikkelig. Man sitter og venter på at albumet skal løsne, men det gjør det aldri. Og det er synd. Pokker så synd. For det er lett å like bandet og ville at musikken skal være bedre.

If You Lose It er ei ålreit plate som er verdt å kjøpe om man liker bandet fra før og om man liker lettere forkledde poplåter som ikke er for kompliserte. Men du vil heller ikke sørge altfor lenge hvis du skulle være så uheldig å miste plata. Beklageligvis.