United By Fate – Hardtslående og sårt

United By Fate kom riktignok for et år siden her til lands, men det er allikevel sterkt nok til at må kunne omtales såpass lenge etterpå. Rival Schools gjorde et godt inntrykk på Quartfestivalen sist sommer, med sin blanding av newschool hardcore og emo. Vokalist og gitarist Walter Schreifel med bakgrunn i Quicksand og Gorilla Biscuits, samlet et lite stjernelag av gamle post-hardcoreutøvere da han dannet Rival School. Og resultatet er ei svært godt spilt plate, med sjarm på sitt alternative vis.

Det som slår en med en gang med United By Fate, er at den er så fordømt godt spilt. Bassen sitter som ei pulserende slegge i magen og dynamikken bandet klarer å mane fram er imponerende. Schreifels stemme er begrenset, men er likevel mye av grunnen til at mange vil kalle dette for emo. Sårheten som preger vokalen og som gir det litt skjøre preget blir da meget passende til det solide kompet og de harde gitarlinjene han pumper ut.

Minnet om mannens svært sjarmerende scenepersonlighet i bakhodet gir for øvrig musikken en ny dimensjon. Uten at det har noe å si for selve musikken, men det er en oppfordring om å gå og se bandet om du noen gang skulle få sjansen.

Godlåter som Travel By Telephone, High Acetate, Used For Glue og Good Things er sannsynligvis noe av de beste som ble gitt ut innenfor den hardere alternative musikken i fjor. Dessverre holder ikke alle sporene like høy kvalitet som disse og til tider er det nesten litt kjedelig å lytte til United By Fate.

Når det er slått fast, så er debutalbumet et solid stykke arbeid som får en til å synge med, samtidig som aggresjonen pumper og tårene presser på. Bestandig et godt tegn. Anbefales, til tross for enkelte skjønnhetsfeil.