Daydream Reciever – Sprudlende og moden debut

Askil Holm visste på et tidlig stadium at det var rockestjerne han ville bli. Som frontmann i det purunge namsosbandet Attack, så vi en gutt som ville opp og fram. Gjennom hardt arbeid og knytting av kontakter over hele landet var det bare toppen av kransekaka da han ble utnevnt til den store by:Larm-vinneren i fjor.

Daydream Receiver er usedvanlig godt gjennomført og solid laget. Det øses og pøses på med instrumenter, men hvert instrument har sin hørbare plass og produksjonen er rik på detaljer. Ved å produsere selv, har Holm sikret seg å ikke bli produsert bort av en utenforstående. Vi presenteres selvsagt for en høyst uoriginal type rockpop, full av allsangvennlige poprefrenger. Men det er aldri i tvil om at det er Askil Holm vi lytter til. Og det er kanskje nettopp det som kan gjøre albumet til en kommersiell suksess. Det er lyttbart og har mye personlighet.

Tittellåta har allerede lenge herjet med hodene våre på radio. Med den som startspor, settes standarden for resten av albumet. Her får vi fire gamle spor fra de foregående EP-utgivelsene, men i ny og bedre innpakning. Legg til åtte nyskrevne låter, og vi får en artist med stor spennvidde.

Tekstskriveren Holm er først og fremst en historieforteller, og han kommer stort sett helskinnet fra det. Samtidig viser han nye sider ved seg selv, blant annet på avslutningssporet. På den nydelige balladen Waving Goodbye synger han duett med Dadafons Kristin Asbjørnsen, og alvoret setter inn. Det er da vi skjønner at han virkelig mener det.

Debutalbumet til Holm er ikke oppsiktsvekkende, nettopp fordi ingen burde bli overrasket over hva karen kan utføre. Han er best når det gjelder. Han har gjort det vanskelig for sleipe anmeldere å finne ankepunkter mot plata. Det måtte i såfall være poenget om mangel på originalitet. Men det betyr svært lite med tanke på at det er en debut vi snakker om.

Daydream Receiver er nok et suverent debutalbum fra Trøndelag på kort tid, men Askil Holm er mye mer enn en trønderartist. Han kan bli en nasjonalskatt! Og så det er sagt, han slår Sondre Lerche ned i gummistøvlene! Og vips fikk vi en ny flott Bergen- versus Trondheim-konflikt.