I Bøtter & Spann – For vonbrotne i alle aldre

Å høre på Matpackers får en til å tenke på sal, sjø og iskald vind som står inn fra Nordsjøen. Hvilket er godt gjort, med tanke på at undertegnede er en innlandskrabbe uten noe som helst forhold til sjøen!

Hva det er som gjør at disse låtene får en til å assosiere slik er ikke godt å vite. Kanskje har det noe å gjøre med den før nevnte instrumenteringen som eksempelvis Vamp har integrert og perfeksjonert. Eller mulig det bare er hele stemningen bandmedlemmene i mellom. Hva det enn er, så har Matpackers funnet formelen sin.

For en innbitt rocker så fremstår ikke musikken til disse gutta i seg selv som særlig spennende. Alderssegmentet som I Bøtter & Spann er rettet mot, ligger nok et tiår lenger opp på skalaen. Likevel treffer låtene flere strenger i melankolikeren innerst inne: Som når du har tatt den siste slurken, og sitter alene tilbake i lokalet etter at dama du ville ha gikk med en annen. Du er trøtt, du er sliten og – ikke minst – du er deppa! Det er da du går hjem, tar et lite privat nachspiel og lar Matpackers dra noen låter som tar sinnet ditt på alvor. Sveinung Bjellands stemme vil trøste deg og forstå deg på en gang, men forvent ikke at den skal ordne opp.

Livet, naturen og kjærligheten er perfekt å filosofere over i selskap med Matpackers: «Den vakraste blomsten i Brattåsen vaks, vaks seg så ufattelig fine / Der steinar stod bore, å sollyse skine, der fossane luta å grine». Synes det er fint med sånne tekster, og det er flere av dette slaget spredd utover i albumet.

Du får hva du tror du får om du kjøper I Bøtter & Spann. Og det er ingenting å si på det. Selv om Matpackers har kjørt opp trøkket noe i forhold til tidligere utgivelser, så er dette den klassiske vestlandsmelankolien lagt på bånd. Anbefales for voksne eller vonbrotne i alle aldre…