Full Collapse – Nabovarsel

En god introduksjon til Thursday er å få med seg låta Cross Out The Eyes, som også er å finne på samleplata Victory Style 5. Her får du bandet på sitt mest typiske og på sitt beste – med en helt spesiell og tiltrekkende miks av en vokal som er sår og trist, mens en annen skriker seg hes som et svar på den første.

Under dette ligger en tiltalende melodi basert på full gitarkrønsj og en drøm av en basslinje. Sannsynligvis en av de beste emolåtene du noensinne vil høre. Da er steget kort til å ville høre mer av Thursday.

På Full Collapse er det ingen tvil om hvem det er som har lyst til å bli frontfigurer for en sjanger som lenge har vært den mest progressive i USA. Emocore oppsto da enkelte hardcoreband begynte å kombinere brutalitet med mer melodi og sutrete vokal. Thursday er kanskje det mest typiske resultatet av denne progresjonen. Men selv om bandet ligger i skjæringspunktet mellom hardcore og en progutgave av melodiøs punk, noe som kanskje er litt typisk for grenen, så er Thursday noe mye mer enn bare typisk.

Thursday er etter undertegnedes mening et ganske så viktig band i det at de tråkker opp spor som ikke er gått opp ennå. Det er noe friskt og oksygensrikt over låtene deres. Som i de dramatiske og sorgfulle Understanding In A Carcrash og Paris In Flames, hvor en friskhet det er lenge siden man har hørt innenfor denne delen av musikken kan spores.

Her opereres det langt unna mainstreamfølelsen emoband som Saves The Day, New Found Glory og Jimmy Eat World gir. Det ligger en driftighet og kompromissløs holdning bak det hele, og bandet fremstår like mye hardcore som noe annet. Likevel kan det ikke underslås at det er relativt lett å like dette bandetfor det er ikke er vanskelig å finne tiltalende elementer i musikken her. For selv om det ikke er mye ‘mainstream’ over Thursday, så er de flinke til å komme på hooks i melodier og instrumentering. Og på et lekkert vis makter de å riste det hele sammen med en viss form for støy.

Styrken til Full Collapse er likevel platas stamina; dens langvarige kvalitet. Selv en såpass fengende låt som Cross Out The Eyes er vanskelig å gå lei. Videre dukker det til stadighet opp nye momenter en kan sette pris på, og det er som sagt en fin friskhet med musikken.

Men først og fremst lyder dette veldig ekte, og på samme tid svært lite konstruert. Tekstene er i tillegg skummelt direkte. Spesielt hva følelseslivet angår. Sammen med kombinasjonen av den syngende og den skrikende vokalen, gir dette totalt sett et usminket og likeframt inntrykk som sitter i en god stund etter at plata er ferdigspilt.

Så om du er nysgjerrig på emo-genren, men ikke helt takler for mye kompromissløs hardcorestøy eller lettinntakelig punkmelodi, så burde Thursday være midt i blinken. Bare sørg for å gi nabovarsel før du spiller dem, for dette vil du føle for å spille høyt! Anbefales på det aller varmeste.