Omega – En fin introduksjon

Omega er en liten smakebit på hva bandet har bedrevet etter fjorårets album, og utgivelsen viser en mer melodiøs og tilgjengelig utgave av engelskmennene.

Arc’Tan’Gent viste at Earthtone9 har en unik evne til å variere fra de mest episke øyeblikk til de mest ekstremt råe. Og det gjerne på svært kort tid. Ikke helt ulikt amerikanske System Of A Down, men på en måte som minner mer om legendene i Tool.

Men på Omega er de mest aggressive partiene erstattet av langt mer popaktige sådane. Men misforstå ikke, for disse låtene ligger langt unna det som rettmessig kan kalles pop. Det er heller snakk om at bandet viser seg fra en mer tilgjengelig side.

Amnesia, som etter det jeg vet er singelen herfra, har for eksempel et stort lydbilde, med et refreng som sitter fast etter bare en gjennomhøring. Uten at gitarene skjærer altfor mye i jern. En god låt som burde gli rett inn på alternative singellister.

På House Of Leaves kommer derimot Tool-referansene til sin rett igjen, og den halvt mytiske stemningen bygges opp gjennom Karl Middeltons sterke stemme i kombinasjon med det rent arrangementsmessige.

Revelation er en mer riffbasert sak. Her begynner vi å kjenne igjen bandet fra Arc’Tan’Gent. Men det er først på Orchid Frequency at gutta fra Nottingham virkelig tar det helt ut. Låta inneholder alle elementene som de er så gode på: En nydelig liten melodi og vokal, en dynamisk oppbygging med øs-pøs gitar, samt ekstrem vokal oppå dette igjen.

Omega vil sånn sett fungere fint som en introduksjon til Earthtone9. Det er også en EP som beviser at fjorårets utgivelse ikke bare var et kreativt blaff. Anbefales på det sterkeste til metallhoder og tilhengere av episk hardrock. Og for alle andre, for den saks skyld!