The Leading Hotels Of The World – Årets beste plate?

Post mortem kommer Bob Tiltons andre langspiller og siste åndsverk. For når det gjelder bandet som i 1996 ga verden mesterverket Crescent, snakker vi om kunst.

Men Bob Tiltons form for emocore er neppe egnet til å imponere mennesker uten en viss form for musikkinteresse, for Bob Tilton er til tider veldig krevende. Musikken dreier rundt voldsomme følelser og energiske uttrykk fra alle instrumenter, inkludert vokalen. Simon Feirn er en av de beste vokalister jeg noensinne har hørt, ikke på grunn av en vakker stemme, men fordi han har en utrolig formidlingsevne. Du trenger ikke å høre hva han synger for å forstå hva han mener.

Albumet starter på lekkert vis med den neddempete Famous Lines From Famous Movies som på mange måter fremstår som typisk for albumet som helhet. Som på resten av plata preges sangen av fantastiske gitarer og klagende sang. Så uten forvarsel fyker vi inn i Nashville, en energibombe lik flere fra Crescent. Smerte og angst om hverandre. Videre blir lytteren dratt med inn i perler som Beach Combing, Run Horsey Run og He Was A Lamb.

Tittellåta står fram som albumets suverene vinner. En utrolig trist instrumental som på genialt vis blir enda tristere ved hjelp av en trompet som hovedinstrument. Dette sammen med noen gitarer som nesten får en til å gråte av lykke. Musikk blir rett og slett ikke bedre enn dette. Herregud så deilig!

You Look Like Sal Mineo starter på samme triste vis og glir videre over i en aggressiv bitterhet som ingen i verden gjør etter Nottingham-bandet. The Perfect Work Of Art er bare vakker og Every Kind Thought avslutter plata og karrieren på et så perfekt og gudsforlatt vis at lammelsen ikke helt forsvinner før det har gått noen minutter.

Er virkelig dette bandet så bra som denne fyren skryter av? Ja, så definitivt. The Leading Hotels Of The World har ikke et like sterkt låtmateriale som forgjengeren Crescent, men fytterakkern; denne plata slår hva som helst. For hver ny gjennomspilling vil du høre noe du ikke har hørt før, du går aldri lei. Elsker du musikk like mye som jeg gjør, så skaffer du deg begge platene. Du har ikke råd til å gå glipp av dem.

Årets hittil beste album. Basta bom!