Hvorfor jeg kastet mine prinsipper under bussen og gikk tilbake til Spotify fra Tidal

Prinsipper er en vanskelig øvelse og jeg er en prinsippløs type uten ryggrad.

Våren 2024: Hva skjedde med Spotify?

Spotify sine problemer

Våren 2024 så jeg flere videoer og leste flere artikler om hvor jævlig Spotify har blitt, eller alltid har vært alt ettersom. Det er faktisk ganske heftig: De betaler artistene minst av alle strømmetjenestene, sender ikke en dritt til låter med under 1000 streams (de pengene går rett til de som allerede får mest), og lar AI-generert musikk flomme over spillelistene sine. Folk kan til og med laste opp samme musikken under forskjellige artistnavn og låttitler, ofte AI-generert greier, bare for å cashe inn på folk som vil ha bakgrunnsmusikk til konsentrasjon eller avslapning.

Jeg er i utgangspunktet ikke en spesielt prinsippfast fyr, men dette var faktisk for drøyt. Og jeg har en lei tendens til å la første impuls styre avgjørelser som mest går utover meg selv (spoiler alert). Jeg hadde vært Spotify-bruker siden oktober 2008 – jeg innbiller meg faktisk at jeg var med i betaen, men det kan være noe jeg har drømt. Biblioteket mitt var massive greier: like mange spillelister som jeg hadde cd-er (rundt 1500), mange av dem med røtter tilbake til gamle iTunes-dager.

Selve Spotify-tjenesten? Den funka som et helvete. Null problemer, bare smooth sailing. Greit nok, jeg var ikke fan av at de blanda inn podkaster, men det var lett å unngå. Og siden jeg begynte med podkast selv, måtte jeg innrømme at Spotify sin publiseringsplattform var dritbra – enkel å bruke, fin statistikk, hele pakka. Vi har faktisk publisert Musikkelskerne der siden sommeren 2021 (bortsett fra et lite år på Acast).

Men det som virkelig fikk det til å tippe over var da jeg så at Daniel Ek, Spotify-sjefen selv, er verdt mer ($4.6 mrd) enn Jay-Z ($2.5 mrd), Rihanna ($1.4 mrd), Taylor Swift ($1.6 mrd), Paul McCartney ($1.2 mrd) og Madonna ($850 mill). Greit nok, han er gründer, men at han skal ha så mye mer cash enn de største artistene i verden? Mens vanlige musikere knapt kan leve av musikken hvis de ikke er store nok til å dra på juleturné?

Så jeg bestemte meg: Faen heller, nå skal jeg teste andre strømmetjenester og dra fra dette synkende skipet, koste hva det koste vil.

Første forsøk: Qobuz

Første stopp var franske Qobuz (måtte google for å stave det riktig, det sier litt). De skulle visstnok ha dritgod lyd og være best på artistbetaling. Jeg brukte Soundiz for å få over alle spillelistene mine fra Spotify, og så var det game on.

Det ble med én måned, ass. For en teknisk nedtur! Ikke bare var navnet umulig å huske, men hele greia føltes som en tidsmaskin tilbake til 2008. Funksjonene var basic as fuck sammenlignet med det jeg var vant med, og det føltes som jeg var den eneste i verden som brukte det.

Neste forsøk: Tidal

Så var det Tidal da. Lars sverger jo til det (men han har aldri prøvd noe annet…). Jeg hadde prøvd det før, helt tilbake til Wimp-dagene (skjønner godt hvorfor Jay-Z bytta navn da han kjøpte selskapet i sin tid). Wimp var kult med sine redaksjonelle greier, men teknologien var så som så. Når det så ble omgjort til Tidal har jeg prøvd tjenesten flere ganger siden, mest for lydkvaliteten, men det har aldri klaffa. Grensesnittet suger, funksjonene er få, og det snakker dårlig med andre dingser. Pluss den der skandalen hvor Jay-Z og Beyonce basically svindla med strømmetall for å betale seg selv mer – hvorfor ble ikke det større?

Men nå, våren 2024, skulle jeg faenmeg stå på prinsippene mine. Jeg måtte bare overtale kona først – vi hadde jo en delt Premium Duo-konto på Spotify til 169 spenn i måneden. På Tidal måtte vi gå for Family-abonnement til 259 kr (via Apple, som om det ikke var dyrt nok). 90 spenn mer i måneden for det som på utsiden så dårligere ut. Men prinsipper! Hun var game, gudskjelov, spesielt etter at jeg lovte å fikse spillelistene hennes (som heldigvis var mer oversiktlige enn mine).

Så hvordan har det gått siden 21. mai 2024? Tja, det har funka. På et vis. Men for en nedtur på brukervennlighet! La meg bare være helt konkret på hva som gjorde Tidal til en daglig frustrasjon:

Når spillelistene ble overført, forsvant alle mappene jeg hadde brukt år på å organisere etter år og sjangre. Alt lå bare hulter til bulter. På Spotify kunne jeg høre på et album eller en spilleliste på mobilen på vei til jobb, og så fortsette på eksakt samme sted på macen når jeg kom fram. Med Tidal? Glem det. Appene fungerer helt uavhengig av hverandre, ingen synkronisering utover selve innholdet i spillelistene.

Selv på samme enhet er det trøbbel: Hvis jeg hører på noe på mobilen på morgenen og vil fortsette samme spilleliste på vei hjem, hopper Tidal tilbake til et helt tilfeldig sted i stedet for der jeg var. Teknisk sett er det en mare: Tidal-appen på mac er så treg at jeg ofte må lukke hele greia og starte på nytt bare for å få kontakt med den. Og dette skjer på flere maskiner, så det er ikke bare min som er problemet. Prøver du å klikke deg inn på et album eller en artist etter å ha hørt på en spilleliste og går tilbake igjen, så starter visningen på toppen av spillelisten. Jævlig irriterende når du var på låt nr 347 langt der nede på lista (jeg har f.eks. en «Sjekk 2024»-spilleliste som jeg legger til alle album jeg vil høre mer på fra det året).

Og så må det være mulig å spørre hvorfor det ikke er mulig å markere et album å bare dra det over i en spilleliste, i stedet for å måtte klikke seg ned i en undermeny for å gjøre det? Noe så selvsagt som jeg har tatt for gitt i mange år var plutselig ikke mulig i Tidal. 

Og ellers, har ikke appen equalizer. Fordi, jeg vet ikke, men regner det har noe med at Tidal har en idé om at alle som bruker dem kun hører på musikk via et hifi-anlegg i stua der du selv skrur til lyden slik du vil ha det. bruker dem kun hører på musikk via et hifi-anlegg i stua der du selv skrur til lyden slik du vil ha det. Folk flest, slik som meg, hører på musikk via hodetelefoner eller propper. Resultatet er at du får en ganske flat lyd, uten mulighet til å juster bass, mellomtoner og diskant. Jeg satte akkurat på SIBIIR sitt album «Undergang» fra 2024 nå, i et par ypperlige Apple Airpods Max, og den opplevde lyden for meg ble 50% bedre da jeg kunne skru til en bedre dynamikk. Hva er poenget med maks kvalitet på de digitale filene når du ikke har mulighet til å få fram lyden slik du vil ha det? Svar: Lite.

Med Sonos-anlegget vårt var det konstant trøbbel. Lyden falt ut hele tiden, det tar evigheter å få kontakt, og stabiliteten er helt på trynet. Kona, som liker å sitte i sofaen og lese mens hun hører på musikk, ga vel nesten opp. Men det skal hun ha; hun kunne klaget mye mer enn du hun faktisk gjorde.

Det høres kanskje ut som småting hver for seg, men når du er vant til at alt bare funker smooth, blir det til slutt ganske så slitsomt. Det er som å gå fra en moderne bil tilbake til en sånn hvor du må pumpe gasspedalen tre ganger før du starter den. Det er rett og slett derfor Spotify har blitt det de er: Tjenesten er praktfull i bruk. Og da har jeg ikke nevnt at det er enklere å finne informasjon om musikken som spilles i Spotify, at appen er raskere og at den «snakker» med alt av tredjepartstjenester i hverdagen.

En lørdag i januar 2025

Så her sitter jeg da, en lørdag i januar 2025, og har nettopp sendt Daniel Ek 169 av mine kroner igjen. Kanskje fikk artistene jeg hørte på via Tidal et par kroner mer enn de ville fått fra Spotify? Who knows. Tidligere i uka spurte jeg kona hva hun syntes om Tidal. Svaret var… diplomatisk. Det var nok. «Greit, da går vi tilbake til Satan da?» Sa jeg. Men jeg venta til lønningen sto på konto.

Og ærlig talt? Jeg har gledet meg som en unge til å gå tilbake hele uka. Det føles som å gå tilbake til en eks som alle hater, men som alltid behandla meg bra. Alle sa hun var toxic as fuck, men for meg var hun perfekt. Jeg dumpa henne fordi «alle andre» sa jeg burde, og gikk for den fornuftige-men-kjedelige typen. Men nå er jeg tilbake der jeg hører hjemme, i en god skje under et pledd med Belzebub selv. Klar for å oppdage enda mer musikk.

Frode Fossvold-Jørum